KEINE WINTERSAISON

Ifjor vinter tok jeg det store steget for å dra på sesong i fantastiske Sallbach i Österrike. Jeg sa opp jobben hjemme i Oslo og fikk inn "stand in's" i leiligheten til min elskede venninne, pakket baggen og reiste. Det föltes fantastisk å pröve noe nytt, og jeg visste på forhånd at jeg kom til å sitte igjen med mange inntrykk av et nytt sted, nye erfaringer og gode venner. Og så rett jeg hadde!
Klart det var slitsomt å jobbe hver eneste dag, men man fikk så mye igjen for det. Nesten hver dag för jobb lunsjet jeg med andre sesongere eller Stefan(han gjorde også en delt sesong pga. Jamie, mens jeg delte min fordi jeg måtte bytte jobb) eller var i bakken. Og hver kveld etter jobb var det  hjem, hoppe i dusjen og skynde seg ned til UnderBar for å höre Stefan spille fine låter som vi alle er så glade i. 
 
Jeg reiste som sagt ned i 2 omganger, förste gangen jobbet jeg på Castello, som ligger midt på torget i Saalbach, under hotellet Saalbacher Hof. Og da jeg kom ned andre gang havnet jeg som bartender på fantastiske Hinterhaag Alm. Det er et sted man virkelig ikke kan misse om man först har havnet i Saalbach. Kl 16 starter Après Ski, med liveband og allsang. Öl og Jägermeister, masse Jägermeister. Det er så absolutt ikke noe jeg har fortsatt å drikke her hjemme, fy og fy. 
 
Dagene der nede går så fort, og plutselig, 23.mars, var det vår tur til å reise hjem. Hjem for å skaffe jobb og ta vare på lille Jamie. Jeg kunne blitt lenger der nede, men jeg kjente at jeg ville stötte min Stefan i hans situasjon, og jeg ville hjem for å hjelpe til. 
 
Denne sesongen som kommer, har vi valgt at det ikke blir noe sesong, da Jamie fra og med januar, skal starte å väre hos oss fast annenhver uke. Da får man prioritere anderledes!
Det skal bli spennende å kjenne på at det blir "på ordentlig", at vi kan lage vårt eget liv sammen her hjemme.
 
 
 
"Venner er den familien man velger selv"
 
 
 
 
 
 
 

"Jeden tag, HINTERHAAAG!"
 
 
 
 
 

Men jeg kommer til å savne Saalbach, det er det ingen tvil om, for det kribler i kroppen når jeg idag ser at den förste snöen har falt, og folk booker reiser ned for nyttårsaften... Kanskje blir en liten ferie i februar? Bare ein bissschen bare, bitte...