23 SHOTS
Det er sånne dager som idag som får meg til å tenke over livet. Reflektere over opplevelser, minner og ting som gjör til at det ender opp som det gjör. Dager som idag, hvor jeg for eksempel fyller år. Setter i gang sinnsyke tankespinn om hvordan jeg tidligere år har tilbrakt mine födselsdager...
Som da jeg fylte 18 og jeg ventet hele dagen på min davärende kjäreste(han bodde i nabobyen). Vi skulle ut å spise. Tydeligvis hadde han andre, mer viktige ting for seg, for det jeg minnes fra den dagen er at jeg sovnet på sofaen hos sösteren min. Han kom aldri.
Eller da jeg fylte 20 år, og mine elskede kollegaer på utestedet jeg jobbet, shottet Fernet med meg. Trodde jeg. Det var visst bare en av oss som drakk denne djevelsaften, de andre drakk Cola. Aldri har jeg värt så bakfull, og jeg kan ikke den dag idag drikke Fernet Branca igjen.
Da jeg fylte 21 var jeg for förste gang på besök i Österrike. Forelsket i både by og bar. Bursdagssang live fra trubaduren. Det var en fin födselsdagsfeiring. Lykkelig og lettere beruset på livet(og muligens en Spritzer for mye); fröken Soleim fikk ferten av Saalbach på denne reisen. Etter å ha värt hjemme 2 uker reiste jeg nemlig ned en gang til...
Best hittils var ifjor da jeg ble 22; i en boble for förste gang på sesong. Nyfunne venner fra året för var nå blitt kjäre og elskede venner og kollegaer; trubaduren var nå blitt min kjäreste(dog ikke der på selve dagen, men you get the point). Kanonstart på de obligatoriske "så mange shots du fyller år" med STROH 80. Jeg kom til 17 stk. Gjorde et intenst forsök, men litt får man jo ta seg i nakken når man skal jobbe.
Best HITTILS skrev jeg. Frem til idag. Desidert beste og mest minneverdige bursdag noensinne. Av den enkle grunn at livet aldri har värt bedre, rikere, mer spennende, nytt, eklere og mer komplisert på en og samme gang, som det det er nå.
Det har värt en dag helt tilegnet meg selv, fra meg selv. Jeg blir jo bare 23 år en gang.
Sovmorgen til kl 11, tok et bad. Sminket meg, mötte svigermor på en kaffe og "kladdkaka", för middag med begge svigerforeldre og min Stefan. Og babyen i magen. Lille elskling. Forrett, hovedrett og dessert. En dag for å "unne seg". Det ble ikke 23 shots. Det blir nok ikke 24 neste år heller... Eller?
I skrivende stund ligger jeg henslengt på sofaen som et slakt og mimrer for meg selv. Om skuffende eks-kjärester, "ufrivillig" Fernet-fylla, utlandsopplevelser. Det har värt med på å forme meg til den jeg er idag. ALT SAMMEN. Og om jeg skal väre dönn ärlig, så har jeg aldri värt mer spent på livet videre enn hva jeg er nå.
2014; året jeg fyller 23 og blir mamma for förste gang. Let's go!
