BLOGGTIPS: FORSVARSFRUA
Jeg tenkte jeg skulle tipse om en fantastisk person, og hennes blogg. Min elskede stemor, hun er utrolig dyktig til å ta opp viktige temaer, som man kanskje ikke tenker så mye over i hverdagen.
Hennes siste innlegg handler om hvordan det er å väre den personen som blir igjen hjemme når noen i forholdet reiser på utelandsoppdrag. Pappa har värt i militäret så lenge jeg har levd, og når jeg var veldig liten reiste han til Libanon, og nå de siste årene har han värt 2 ganger i Afghanistan.
Ikke bare tar hun som sagt opp viktige emner, men hun skriver også på en måte som gjör at man bare må lese ferdig. Veldig fengslende, med andre ord.
"Min manns første deployering til Afghanistan var i februar 2008. Hele historien rundt dette kan dere lese om i min bok "Oppdrag hjemmefront". Dette er min personlige opplevelse av perioden han tjenestegjorde for Norge i dette krigsområdet. Mine tanker, følelser, sorger og gleder er nedfelt mellom to permer. For å gjøre det helt klart - enhver som sier farvel til sin kjære som reiser ut i slike oppdrag har sin unike opplevelse. Samtidig kan noen tanker og opplevelser være felles for oss som er nærmeste pårørende."
Klikk HER om du vil lese resten...!
Irene skrev også om meg i et intervju i 2012, "Jeg er redd for at pappa skal dö.", het artikkelen, og er mine tanker og kommentarer rundt å ha en pappa i utenlandsoppdrag.
"Da hun var bare to år, var han i Libanon i et år. Hun har bare vage minner fra denne tiden, men et inntrykk sitter spikret:
- Da pappa skulle reise fra meg, nektet jeg å si farvel. Jeg har et ”bilde” av pappa foran meg i uniform og at jeg trekker meg bort fra han. Etter hva mamma har fortalt, var jeg ganske trassig og ville ikke si ”hadet” og gi han en klem. Ganske trist å tenke på nå som jeg er litt eldre, og kan forstå at pappa kan ha syntes det var veldig leit, sier hun."
- Da pappa skulle reise fra meg, nektet jeg å si farvel. Jeg har et ”bilde” av pappa foran meg i uniform og at jeg trekker meg bort fra han. Etter hva mamma har fortalt, var jeg ganske trassig og ville ikke si ”hadet” og gi han en klem. Ganske trist å tenke på nå som jeg er litt eldre, og kan forstå at pappa kan ha syntes det var veldig leit, sier hun."
Vil du lese resten av dette intervjuet, så fins det HER.
